VILLA Rosita

I ett eneste NÅ

Universell smidighet

til tidlighetenes vugge

ligger lenge og modnes i det som er livets essens

Smilet er nøkkelen

til perleportens visdomskammer

som drømmer om det du ikke trodde var mulig i denne verden

Ett magisk øyeblikk

blir til store floder

som er gyldig kun i øyeblikkets radarsyn

Å leve sannhetens smilende visdom

Irritasjonen slipper, fordunster, stinker

Skriket fyller igjen plassen i dette nuets uendelig univers

Forstyrrelsen trekker, drar og tøyer

tålegrensen lenger enn du trodde var mulig

rommet forstørres, tøyes og bøyes

Egoets stemme virrer seg inn

trykker på

du slipper

går tilbake til det som er

i det som er

bakenfor under over

slipper ansvaret

tåler og tåler

universets lover

Elver av bevissthet

Sprenger murer

Tanker buldrer og braker

Baker ikke kaker med sukker på

men fjerner melisen og glasuren

så sannhetens øyeblikk

kan lyse igjennom tåkeslør av generasjoners forvirrede frykt

Fryktens grep slipper

ligger og dypper

i en sjø av gjørmens fangegrep

Grepet slipper

tilliten vipper og tipper

over dit hvor alt er mulig

uten tvilens tanke

nå kan alt vanke

dit hvor det skal

og du slipper ditt eget skall

og begynner å lyse i sprekkene

langt der inne

hvor bare du kan finne ditt livslys i appetitt

Egoet slipper

vipper og tipper

Redd for å briste

redd for å miste

ansikt, stolthet, ære

og glorie

idet tårnet raser, knaser og braser

I ruinene løftes ett nytt individ

preget av verdens uendelig lette tetthetsvev

som vever bevissthet

uten å vike en tomme

ikke en gang en millimeter

fra det som er sannhet

i øyeblikkets visshet

over alt det som er uten besvær

Uten å gripe

uten å vite

annet enn det som ER