Er det noe vi vet, allerede den dagen vi blir født, så er det at døden venter i horisonten. Når man har passert 60 blir døden mer og mer tilstede i livet og kanskje blir livet mer levende om man har fått et avklart forhold til døden.
I fjor høst ble min kjære far, Asbjørn, gradvis svakere, sansene lukket seg litt etter litt og han ga uttrykk for at nå var han, i en alder av 96 år, mett av livets dager. Han kjente at nå hadde han opplevd nok og livsgnisten forsvant gradvis. Han var så heldig å få tilbringe sine siste dager på Carpe Diem på Dønski, ett splitter nytt sykehjem i femstjerners hotellklasse. Der våknet arkitekten til live i noen måneder før han pustet stille ut for aller siste gang 3. februar 2021.
Asbjørn ble bisatt på Haslum krematorium med Per som bisetter, en vakker seremoni som vi fikk skape rammene for selv. Asbjørn jobbet, så lenge bena bar han, på Høvik Blomster og Lilly pyntet krematoriet med vakre blomster som ga en fin ramme til seremonien sammen med venner og familie.
Asbjørn var super entusiastisk over våre flytteplaner til Italia og hadde helsen tillatt det hadde han vært reiseklar samme dag som vi viste han bilder og prospekts på huset. Vi har flere ganger reist til Italia sammen opp gjennom årene og på vår aller siste reise sammen gikk turen til Roma. Det var en av hans aller største opplevelser i livet som han levde lenge på.
Er det ikke rart hvordan ting legger seg til rette? NÃ¥ var ett kapittel i livet avsluttet og jeg var klar for nye eventyr.
Takk for livet kjære pappa!